Om museet

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er et nasjonalt museum med ansvar for å samle, forvalte og formidle kunsthåndverk og design.

Museet er en del av Museene i Sør-Trøndelag.

Samtidsfokus

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble grunnlagt i 1893, og i tillegg til å samle inn fortidens kunsthåndverk, har museet helt siden starten hatt et klart samtidsfokus. Som et resultat av dette, har museet i dag en imponerende art nouveau-samling, to spesialdesignede kontorinteriører, japansk keramikk og moderne kunsthåndverk – i tillegg til en rikholdig samling eldre gjenstander.

Innkjøp

Sammen med organisasjonen Norske Kunsthåndverkere og kunstindustrimuseene i Oslo og Bergen, har museet siden 1990 hatt ansvar for Norske Kunsthåndverkeres Fond til innkjøp av norsk kunsthåndverk fra samtiden. Fondet har satt museene i stand til å dokumentere utviklingen i norsk kunsthåndverk.

Venneforeningen

Foreningen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Venner støtter museets arbeid med å ta vare på og formidle kunsthåndverk og design. Se venneforeningens hjemmeside for mer info, og bli medlem ved å sende epost til kontakt@venneforeningen.net.

Skiftende utstillinger

Museet viser en rekke skiftende utstillinger i løpet av et år, med norsk og utenlandsk kunsthåndverk og design, kuratert med ulike fokusområder, tematikk og innfallsvinkel. Les om det som er aktuelt nå.

 

 Permanente utstillinger

stolBasisutstillingen

I underetasjen vises et tverrsnitt av både den historiske og den moderne samlingen. Med startpunkt i møbler og sølv fra 1500-tallet, kan besøkende vandre gjennom kunsthåndverkets og industridesignens historie, med Memphis’ design fra 1980-tallet som det nyeste interiøret. Underveis kan man se nærmere på klassikere fra hele Europa. Moderne kunsthåndverk er også representert – med både smykker, glass, keramikk og nyere tekstilarbeider.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAInteriør Henry van de Velde

Jens Thiis, som var museets direktør fra 1895, var en radikal museumsmann og sørget for å bygge opp en samling moderne kunsthåndverk fra århundreskiftet. Hans spesielle interesse for Art Nouveau-retningen, er årsaken til at museet har et eget rom, et kontor designet av den belgiske arkitekten Henry van de Velde i 1908. Henry van de Velde (1863-1957) var en nyskaper som brøt helt med gamle stilformer, og i kontorinteriøret er flere av hans møbelikoner. Skrivebordet er et godt eksempel på hvordan han brukte kurvete linjer for å myke opp møblenes maskuline karakter. Rommet fremstår i dag, etter en restaurering med utgangspunkt i van de Veldes originaltegninger, som et Gesamtkunstwerk, altså et totalkunstverk helt i designerens ånd.

 

finn juhlInteriør -52

Den danske arkitekten Finn Juhl (1912-1989) fikk i 1950 en forespørsel fra museet om å lage et kontorinteriør som kunne kommunisere med Henry van de Veldes interiør. Resultatet ble et rom som er autentisk for stilperioden Scandinavian Design, og gjenstandene her representerer det beste innen datidens skandinavisk formgiving. Også dette interiøret er et resultat av en helhetsoppfatning, med en komposisjon bygget opp av et «vekselspill av retninger og flater» – tilpasset menneskekroppens bevegelser.

 

Gerhard Munthe – mens Hannah Ryggen er på utlån

Motif from Norse Mythology, designed by Gerhard Munthe. The god Odin on his black horse Sleipner, with the two ravens Hugin and Munin.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums store samling Hannah Ryggen-tepper er for tiden utlånt til utstillinger i Nasjonalmuseet og Moderna Museet i Malmö, og en verdig vikar har derfor inntatt Hannah Ryggen-salen: 11 billedtepper signert Gerhard Munthe viser motiver fra folkeventyr, folkemusikk, saga og norrøn mytologi.

Det er svært lenge siden så mange Munthetepper har vært utstilt samtidig i museet. Billedteppene ble vevd i løpet av de første årene av 1900-tallet. De nasjonalt utforskende motivene henger nok sammen med en generell trang til å finne frem til en «norsk folkesjel», med unionsoppløsning og frigjøring i tiden. Likevel hentet Munthe inspirasjon fra så vel dansk og svensk som annen europeisk folkekultur. Stilen er på samme tid dekorativ og fortellende, motivene både vakre og groteske. Billedteppene er vevet her på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums vevskole, av kvinner som vevde etter Munthes tegninger og akvareller.

 

img_0589_psJapan-salen

Den internasjonalt orienterte Jens Thiis, direktør for museet fra 1895, tok initiativet til en egen Japansamling da Japans innflytelse på vestlig kunst var på sitt sterkeste. Særlig fra gallerier i Paris hentet han hjem viktige og karakteristiske gjenstander fra en periode på flere tusen år. Samlingen er utvidet med betydningsfulle donasjoner fra Apold-samlingen i 1984, samt av nyere innkjøp. I Japanrommet kan besøkende blant annet se krukker fra Jomon-perioden (12 000–300 f.kr.) og keramikk utsprunget av 1900-tallets mingei-bevegelse, der Shoji Hamada og Kitaoji Rosanjin er viktige representanter. Det siste tilskuddet til samlingen er en Samurai – rustning fra 1800-tallet. Dette utgjør den største samlingen av japansk kunsthåndverk i Norge, og det er kun en del av denne samlingen som vises permanent.

 

working_craft_hero_psModerne og samtidig kunsthåndverk

Sammen med Synnøve Anker Aurdals (1908-2000) billedvev, vises en rekke av museets nyeste innkjøp av kunsthåndverk fra inn- og utland i museets 2. etasje. Samtidskunsthåndverk dukker også opp i museets overgangssoner, som trappeoppganger og korridorer, samt i en egen avdeling i underetasjen.

 

kannerKanner

I en liten presentasjon av kanner fra samlingen, kan man se eksempler på orientalske forbilder for vår europeiske tradisjon, sammen med mer kjente kannetyper til vin, øl, kaffe, te og sjokolade. Noen rikt ornamenterte, andre sobre i sin fremtoning. Kannene spenner fra typer der formen i høy grad følger funksjonen – til den totalt ubrukelige kannen som snarere henviser til en opprinnelig funksjon